Hrafn
16-01-2004, 01:21
Ondskapen
Etter nettopp nå ha sett filmen som er basert på boken ble jeg veldig tankefull, og minnene gikk tilbake til da jeg leste boken. Både film og bok er så absolutt verdt å få med seg, men som vanlig er nok boken best - da den får med seg ganske mange fler nyanser.
For de som ikke har lest boken eller sett filmen kan jeg gi en kort oversikt over hva boken inneholder:
Det handler om en gutt som vokser opp hos sin mor og stefar i stockholm, en gang på slutten av femtitallet. Gutten, Erik, blir ofte slått av stefaren som et ledd i hans "oppdragelse" - dette fører til at Erik blir en voldelig gutt som ofte havner i trøbbel og slosskamp. På grunn av flere hendelser av kriminell art blir Erik etterhvert utvist fra de almenne skoler og blir sent på internatskole. Hoveddelen av boken handler om det året Erik befinner seg på denne skolen. Boken går over temaer som sterke vennskap, ungdomstid, lojalitet, klasseforskjeller og undertrykkelse, arroganse, brutalitet, mobbing, mishandling, forbudt kjærlighet og mye mer og kanskje er det ondskap vi får et innblikk i.
Boken er etter min mening Guillou's beste, både litterært sett og også tematisk sett. Den skiller seg kraftig ut fra f.eks Hamilton-serien eller Tempelridder-bøkene. Den er svært livaktig, og dette skyldes nok trolig at boken er ganske selvbiografisk, og hovedpersonen omhandler Guillou selv, om hvordan han vokste opp med stefar som ga juling og kjeft, og om hans tid på internatskolen Solbacka (hvor det også forekom mishandling). Filmen er også verd å se, da den er ganske så tro til bokens stemning og handling, selv om altså noe mangler og en del nyanser faller bort. Mektige prestasjoner av debuterende og ukjente svenske skuespillere.
Jeg anbefaler alle som ikke har lest boken eller sett filmen om å gjøre dette, helst begge deler. Så vil jeg også innby til en liten litterær diskusjon:
Hva eller hvem er det som er Ondskapen slik Guillou fremstiller det? Det er mye å velge i. Hvordan forklarer Guillou ondskap, og hvilket syn har han på det?
Det er nok mye annet spennende å ta tak i når det gjelder denne historien, men jeg tviler vel egentlig litt på at det blir så mange svar på denne greia uansett.. =) Ihvertfall les og/eller se!
Og husk, det er lov å være uenig.
- Christian / Hrafn
Etter nettopp nå ha sett filmen som er basert på boken ble jeg veldig tankefull, og minnene gikk tilbake til da jeg leste boken. Både film og bok er så absolutt verdt å få med seg, men som vanlig er nok boken best - da den får med seg ganske mange fler nyanser.
For de som ikke har lest boken eller sett filmen kan jeg gi en kort oversikt over hva boken inneholder:
Det handler om en gutt som vokser opp hos sin mor og stefar i stockholm, en gang på slutten av femtitallet. Gutten, Erik, blir ofte slått av stefaren som et ledd i hans "oppdragelse" - dette fører til at Erik blir en voldelig gutt som ofte havner i trøbbel og slosskamp. På grunn av flere hendelser av kriminell art blir Erik etterhvert utvist fra de almenne skoler og blir sent på internatskole. Hoveddelen av boken handler om det året Erik befinner seg på denne skolen. Boken går over temaer som sterke vennskap, ungdomstid, lojalitet, klasseforskjeller og undertrykkelse, arroganse, brutalitet, mobbing, mishandling, forbudt kjærlighet og mye mer og kanskje er det ondskap vi får et innblikk i.
Boken er etter min mening Guillou's beste, både litterært sett og også tematisk sett. Den skiller seg kraftig ut fra f.eks Hamilton-serien eller Tempelridder-bøkene. Den er svært livaktig, og dette skyldes nok trolig at boken er ganske selvbiografisk, og hovedpersonen omhandler Guillou selv, om hvordan han vokste opp med stefar som ga juling og kjeft, og om hans tid på internatskolen Solbacka (hvor det også forekom mishandling). Filmen er også verd å se, da den er ganske så tro til bokens stemning og handling, selv om altså noe mangler og en del nyanser faller bort. Mektige prestasjoner av debuterende og ukjente svenske skuespillere.
Jeg anbefaler alle som ikke har lest boken eller sett filmen om å gjøre dette, helst begge deler. Så vil jeg også innby til en liten litterær diskusjon:
Hva eller hvem er det som er Ondskapen slik Guillou fremstiller det? Det er mye å velge i. Hvordan forklarer Guillou ondskap, og hvilket syn har han på det?
Det er nok mye annet spennende å ta tak i når det gjelder denne historien, men jeg tviler vel egentlig litt på at det blir så mange svar på denne greia uansett.. =) Ihvertfall les og/eller se!
Og husk, det er lov å være uenig.
- Christian / Hrafn