Se full versjon : Subjektivisme-objektivisme
Jeg vet det sånn halvveis, men trenger et veldig godt svar. Jeg vil også ha din mening av denne filosofiske og metafysiske meningen.
Les her (http://www.filosofi.no/metafysikk.html) om hva jeg mener ved å skrolle litt ned til du ser overskriften OBJEKTIV/SUBJEKTIV
Takk for hjelpen! :)
PS: Grunnen til at jeg trenger hjelp er at jeg og en venn har lekse om dette til i morra/ fredag ;)
Fasitsvaret, reint objektivt, er at det ikkje eksisterer ei meining/oppfatting/ein faktakunnskap som ikkje på ein eller annan måte kan kallast subjektiv. There ya go.
dramamin
08-02-2006, 20:20
Fasitsvaret, reint objektivt, er at det ikkje eksisterer ei meining/oppfatting/ein faktakunnskap som ikkje på ein eller annan måte kan kallast subjektiv. There ya go.
kan=må. ja.
Fasitsvaret, reint objektivt, er at det ikkje eksisterer ei meining/oppfatting/ein faktakunnskap som ikkje på ein eller annan måte kan kallast subjektiv. There ya go.
kan=må. ja.
yes
Glimrende at du er så interessert i filosofi unge mann!
men husk på at å tenke for mye for fort kan bli tullball (av egne erfaringer)
so long :)
dramamin
09-02-2006, 01:34
Glimrende at du er så interessert i filosofi unge mann!
det er litt på kanten å kalle eit enkelt spørsmål om objektivisme og subjektivisme for filosofi, ikkje?
Glimrende at du er så interessert i filosofi unge mann!
det er litt på kanten å kalle eit enkelt spørsmål om objektivisme og subjektivisme for filosofi, ikkje?
Over the top, really...
hehe, jeg er småinterresert i dette, men liker ikke å måtte skrive ned noe på befaling, uten å ville det selv. Da klarer jeg bare ikke få det til bra, det blir så dårlig. jaja, får vel se til å skrive denne teksten da...
Ifølge Deleuze så kan man ikke være subjektiv heller, like lite som man kan være objektiv, da man er et produkt av et samfunn, en kultur, en familie, etc...
Deleuze var en fransk filosof, så å kalle denne drøftingen for filosofisk vil jeg ikke kalle "over the top", kanskje litt oppbrukt, noe som man har gjort før, men filosofer flest har gått gjennom de samme eller lignende ting.
dramamin
11-12-2006, 07:49
Ifølge Deleuze så kan man ikke være subjektiv heller, like lite som man kan være objektiv, da man er et produkt av et samfunn, en kultur, en familie, etc...
dette må du nesten forklare. eg ser ingen motseiing mellom å vere eit produkt av etc og å vere subjektiv. personleg ser eg båe delar som sjølvsagte.
sub·jec·tive /səbˈdʒɛktɪv/
Pronunciation[suhb-jek-tiv]
–adjective
1. existing in the mind; belonging to the thinking subject rather than to the object of thought (opposed to objective).
2. pertaining to or characteristic of an individual; personal; individual: a subjective evaluation.
3. placing excessive emphasis on one's own moods, attitudes, opinions, etc.; unduly egocentric.
4. Philosophy. relating to or of the nature of an object as it is known in the mind as distinct from a thing in itself.
5. relating to properties or specific conditions of the mind as distinguished from general or universal experience.
6. pertaining to the subject or substance in which attributes inhere; essential.
Det som da gjerne menes med Deleuze sitt utsagn, uten at jeg er noen ekspert på Deleuze, er vel det at noe helt og holdent subjektivt er like umulig som noe som er helt og holdent objektivt, da du som tenktende individ vil ha tendenser fra kulturen og samfunnet, familien og det sosiale, ergo vil du ikke være et enkeltstående, firttenkten individ med egne klare subjektive meninger.
dramamin
11-12-2006, 23:03
eg veit ingenting om deleuze, men såvidt eg kan sjå er det ingenting i definisjonen av subjektivitet som står i opposisjon til det å vere påverka av verda utanfor. det seier seg tvert imot sjølv, tykkjer eg, at alt og alle er påverka av verda utanfor. korleis skal ein kunne gjere seg opp ei meining om noko utan å gjere dette gjennom eit eller anna som kjem frå utanfor seg sjølv/subjektet? det kan ikkje eg sjå at ein kan.
Det som menes er kanskje da, for å sette det litt på spissen (med mindre det var slik Deleuze ville det da) er at man ikke kan ha egne meninger, ikke i det hele tatt, altså ikke subjektivt da det ikke er eget eller tilhørende en selv, men kun er basert på det som er utenfor, ergo er det ikke subjektivt, da det subjektive er "eget", men det er umulig.
toby christ
11-12-2006, 23:40
Det som menes er kanskje da, for å sette det litt på spissen (med mindre det var slik Deleuze ville det da) er at man ikke kan ha egne meninger, ikke i det hele tatt, altså ikke subjektivt da det ikke er eget eller tilhørende en selv, men kun er basert på det som er utenfor, ergo er det ikke subjektivt, da det subjektive er "eget", men det er umulig.
Vel nå husker jeg ikke akkurat Deleuze så godt som jeg burde, men trodde han på individets eksistens? Eller hadde han en egen mening om hva det var for noe?
Jeg tror at objektivitet er det perfekte synspunkt siden det er rasjonellt og endelig riktig for å vise den naturlige hendelse: sannheten. Objektivitet er altså langt bedre enn menneskets subjektive, synspunktet som viser til individets tolkning; og siden mennesket er det perfekte eksempel på individ tar vi sannhet i en jafs:
Sannhet - objektivitet - naturlig
Oppfatning - subjektivitet - avvik fra natur
Der har vi den, spør dere meg. Å ha tro på noe er å vise sin subjektive oppfatning. Alt vi mennesket sier er tilnærmet subjektivt og kun av de grader "renere" sannhet, og slik kommer vi oss nærmere sannheten. Vil vi nå objektivitet? Jeg håper da inderlig ikke det. Hva i huleste skal da skjokolade og smør være godt for? Vi avskaffer det sikkert for noe som smaker det samme og ikke gjør oss fete. Mennesket lærer best av konsekvensene for våre handlinger.
dramamin
11-12-2006, 23:59
Det som menes er kanskje da, for å sette det litt på spissen (med mindre det var slik Deleuze ville det da) er at man ikke kan ha egne meninger, ikke i det hele tatt, altså ikke subjektivt da det ikke er eget eller tilhørende en selv, men kun er basert på det som er utenfor, ergo er det ikke subjektivt, da det subjektive er "eget", men det er umulig.
ja riktig. eg tykkjer framleis det heile blir litt søkt. eg meiner at om eg har ei meining så er den mi eiga sjølv om ho sjølvsagt er påverka av omverda. men eg er biased, fordi eg tykkjer subjektivitet er veldig viktig.
janei, jeg skal ikke si meg uenig, men tror det legges i begrepet, i hvert fall av Deleuze, at Subjektivt lik som Objektivt, er noe som er spesifikt, i den forstand at Objektivt er uten noen bias ;) og Subjektivt kun ens egen, som om man trekker det litt ut og i det bredere, selvsagt vil inkludere noe mer enn kun ens egne tanker, da disse er avhengig av input og yttre påvirkninger, men jeg har inntrykket av at Deleuze tenkte mer på begrepene sin definisjon, ikke individuelle, og da subjektive, assosiasjoner. hih.. for ei røre detta ble..
dramamin
12-12-2006, 03:34
jajamen. deleuze må vel nesten erstatte subjekt og objekt med noko anna, då?
Om han må eller om han har? Så vidt jeg vet nei, og hvorfor må han? Det subjektive er ens egne personlige mening, noe Deleuze da mener man ikke kan ha, ved å sette premissene at det er kun det "Subjektive" vi snakker om, i ordets betydning, er det ikke rom for å trekke slutning og gå utifra noe som helst, bortsett fra hva "Subjektiv" betyr; sterkt personlig, det er individet selv sin tanke/idé/mening.
Ved å sette det opp mot det Objektive, som er det upartiske, observerende og allmenngyldige, som da er stort sett allmennt akseptert at er en umulighet i meningsyttringer, holdninger og væremåte, hele røklet med andre ord pga det subjektive, pga av at ingenting er perfekt. Ergo vil ikke det subjektive heller være perfekt, det vil ikke være min mening, eller din, det blir ikke vårt eget, ergo ikke totalt subjektivt, ikke perfekt, men fortsatt, som man kan prøve å være objektivt og lykkes i forskjellige grader, kan man og er man fortsatt subjektiv, men det er ikke subjektiv i den rette betydning eller i komplett eller total form.
dramamin
12-12-2006, 17:11
Det subjektive er ens egne personlige mening, noe Deleuze da mener man ikke kan ha
haha.
elles: vel. han maa ikkje. men korleis skal me kunne snakke om forskjellige menneske sine tankar om forskjellige ting utan aa tillegge folk meiningar? kva er en personleg meining om ikkje subjektiv?
Men har man personlige meninger om man ikke kan være subjektiv?
Hvis alt du tenker og mener er basert på inntrykk, uttalselser og eksterne kiler, hvordan er da noe av det du mener din egen mening? Hvis alt du erfarer prosesseres basert på kultur-, samfunns- og familiearv, så vil din subjektivitet være manglende... altså ikke totalt subjektiv, den vil ligne på og komme opp mot subjektivitet, men være det like lite som vi kan være helt og holdent objektiv.
dramamin
12-12-2006, 20:25
altså ikke totalt subjektiv, den vil ligne på og komme opp mot subjektivitet, men være det like lite som vi kan være helt og holdent objektiv.
kome opp mot subjektivitet... som ikkje eksisterar? det er noko som skurrar med heile denne greia her. måten du argumenterer på gjev jo ikkje noko grunnlag for å fjerne subjektivitet, i og med at mi meining - som verken er mi eiga, personleg eller subjektiv - likevel nærmar seg eller liknar subjektivitet. men subjektivitet finst jo ikkje. det eg les ut frå det du skriv blir då noko slik som at det til ein viss grad finst subjektivitet, og at det kun er total subjektivitet som ikkje finst. sånn som eg skjønte det frå starten av, meinte denne karen at subjektivitet var eit innhaldslaust omgrep. kanskje eg har misforstått?
Det er ikke fjernet, det er uoppnåelig, tror det er en misforståelse pågang, jeg har ikke påstått at subjektivitet ikke finnes, men jeg påstår, eller Deleuze påstår, at det er uoppnåelig... som er noe annet enn om det eksisterer.
dramamin
12-12-2006, 20:41
riktig. i see.
så, vi forstår hverandre?
Jeg er vel i bunn og grunn enig med deg, men synes det var en interessant tanke, har tenkt å lese litt Deleuze når jeg får tid, vi hadde bare en forelesning hvor det var litt preik om han, så jeg vet pent lite, men jeg har ikke funnet noe opp i det her, jeg har bare sagt det slik det fungerer i mitt hode, utifra det som ble sagt og påstått under den forelesningen. Jeg vet for eksempel ikke om Deleuze setter det opp mot Objektivitet på denne måte i det hele tatt, og det er nok mye mer ved hva han mente og skrev, enn det jeg vet - foreløpig;)
Skal gjøre research når tiden lar seg finne til slikt.
dramamin
12-12-2006, 20:57
køyr på. det er jo ein interessant diskusjon. sjølv om eg heilt sikkert er fastlåst i min subjektivitetsopphøging.
janei, er du fastlåst er du fastlåst, lite jeg kan gjøre da, bortsett fra å denge deg med slegge til du bli medgjørlig, menja.
Slik jeg ser det, kanskje, så er både objektivitet og subjektivitet begreper, ideer, evt idealer, som er menneskeskapt, og på sett og vis da kunstig, dvs, for meg, at de vil begge være uoppnåelige i perfekt gjengivelse eller utførelse.
dramamin
12-12-2006, 21:06
eg er ikkje i tvil om at subjektivitet og objektivitet, som konsept, er menneskeskapt. eg kan ikkje sjå at dei kan vere noko anna. vidare, slik eg ser det er objektivitet fast og endeleg, nettopp fordi det er objektivitet og skal vere nett det. subjektivitet er individuelt, og difor verken fast, endeleg eller uoppnåeleg. om subjektivitet skal ha nokon meining i det heile, noko eg meiner bestemt at det er fint om det har, så må det kunne inkludere intersosiale relasjonar, intersubjektivitet, osv ETC ++ ad nauseum. fordi viss ikkje gjev det inga meining for meg. og det tykkjer eg er dumt.
Janei, om det inkluderer intersosiale realsjoner og saker og ting, det er vel opp til deg som bruker det på den måten, for meg kan det fint bety noe, selv om disse ikke er tatt med i betraktningen, fordi det er en filosofisk tanke om det perfekte "jeg"et, eller kanskje ikke det perfekte "jeg"et, men en tanke om individet uten bias (nok en gang sniker det seg inn) fra samfunn, kultur og familie, men kun av egen vilje, erfaring og tanke, klart her blir det overlapping kanskje, jeg ser det selv, men for meg er det en klar filosofisk og tenkbar mening, idé og tanke bak begrepet satt i et lys av uoppnåelighet. Tenke litt i gatene til Platon og ideer og verdener og sånn..
dramamin
12-12-2006, 22:04
eg ser kor du vil, trur eg. eg vil ikkje dit sjølv, men fair nuff.
Nei, og kanskje ligger svaret vårt i det? "jeg vil, men du vil ikke?"
Menja, gjennom denne diskusjonen har vi vel bevist en ting i hvert fall, og det er at det ikke er at Sylvian sitt utsagn er bajs. menja. huhuhu.
dramamin
12-12-2006, 23:19
Nei, og kanskje ligger svaret vårt i det? "jeg vil, men du vil ikke?"
kanskje. kva var spørsmålet?
eg ser kor du vil, trur eg. eg vil ikkje dit sjølv, men fair nuff.
Der... muligens ikke et spørsmål, men inni der ligger det kanskje noe mer..
kanskje. kva var spørsmålet?
så...
dramamin
13-12-2006, 00:51
haha. så sant. du har klart å avdekke essensen trur eg.
vBulletin v3.5.4, Copyright ©2000-2012, Jelsoft Enterprises Ltd.