Hvilken filosof?

[erikdale]

Har valgt å la noen utebli, fordi avstemmingen bare kan ha ett visst antall alternativer.

[Doktoren]

Han har med Thomas Aquinas, men Nietzsche var eksludert. Anti-cred til deg.

[Gulfuria]

Filosofi-poll utan Nietzche og Marx?
Hmmm....

[erikdale]

Hadde i utgangspuntet med begge, ja hadde med alle betydningsfulle filosofer gjennom historien. Men d kom en feilmelding om for mange alternativer, så eg plukket ut de med de mest særegne retningene. Eg mått f. eks. fjerne Hobbes, så da måtte Aquinas være med, Nietzsche var en av dm jeg gjerne skulle hatt med, men eg fikk ikkje plass. Hadde lyst å ha inn enten Marx eller Lenin, og valgte egentlig Marx, mn da var d for mange alternativer igjen. Mange andre har måttet lide samme skjebne; Machiavelli, Berkely, Naturfilosofene o.s.v....... Så ikke skyt meg

[Anonymous]

Doktoren: helt enig. thomas av aquinas var årsaken til at jeg la ned filosofiboka midtveis i ex-phil studiet... nietszche derimot ruler. lest forordet til anti-christ, 1888?

men jeg ville nok sagt alan watts. regnet med at han ikke ville være nevnt. marshall mcluhan var også fet.

[Anonymous]

*pang*

nei, men seriøst, det finnes vel ingen som idag ville valgt thomas av aquinas unntagen på kødd, og da burde han heller vært utelatt.

[erikdale]

Du etterlatert ingen tvil om du la ned filosofibøkene ved Thomas Aquinas nie.
Og hvorvidt jeg valgte ham på kødd er ett tåpelig spørsmål.
Fordi Thomas ofte har fått ett kjedelig image, og for så vidt har en ganske kjedelig filosofi, kommer man (dersom man har studert ham nærmere) ikke utenom at han er en av de viktigste historiske tenkerne gjennom tidene. Selv om Nietzsche hadde sine inntresante "Gud er død" innlegg, hadde han vel neppe noe nytt, eller realt å tilføre filosofibøkene i ettertid. Nietzsches filosofi er basert på at han lever i en forfallstid (ref. 1870-årene) og når man så lenge etter ser at han til en viss grad hadde rett, og at d ikke er noe å gjøre med d, faller nietzsches filosofi bort som annet enn inspirasjon for ny tenking.
Disse mindre nevnte filosofene som også har blitt påklagd for meg er ikke nyskapende nok til å skape sg en plass på en så trang liste.
Var dessuten tvunget til å øegge ved Thomas da jeg utelot Agustin (ref. Det første moderne tenkeren)

[Anonymous]

Du etterlatert ingen tvil om du la ned filosofibøkene ved Thomas Aquinas nie.

nei, jeg skriver det jo veldig tydelig. men det finnes også mye interessant grums utenfor pensumpakken.

kjenner du noen (eller har du møtt noen) som har thomas av aquinas som sin favorittfilosof? har du i tilfelle hørt om noen?

[Gulfuria]

Hadde i utgangspuntet med begge, ja hadde med alle betydningsfulle filosofer gjennom historien. Men d kom en feilmelding om for mange alternativer, så eg plukket ut de med de mest særegne retningene. Eg mått f. eks. fjerne Hobbes, så da måtte Aquinas være med, Nietzsche var en av dm jeg gjerne skulle hatt med, men eg fikk ikkje plass. Hadde lyst å ha inn enten Marx eller Lenin, og valgte egentlig Marx, mn da var d for mange alternativer igjen. Mange andre har måttet lide samme skjebne; Machiavelli, Berkely, Naturfilosofene o.s.v....... Så ikke skyt meg

Eg har ikkje for vane å skyte folk, så slapp av. Skjønar kapasitetsproblemet. Eg støttar deg derimot i valet av å ha med Thomas Aquinas her, som vart kritisert ovanfor. Han er kanskje ein av vestens viktigaste tenkjarar, då han gjorde aristotelisk filosofi atterkjend i Europa. (Artistotelisk filosofi kjende ein berre via arabiske filosofar før dette.) Han vidareutvikla bl.a Aristoteles lære om form og stoff, og utvikla transsubstansiasjonslæra, som er ei av årsakene til dei store stridsspørsmåla mellom katolikkar og protestantar den dag i dag. Forenkla kan ein seie protestantar er inspirerte av Augustin(som igjen er inspirert av Platon) medan katolikkar har si lære utvikla av Thomas. (Dette er sjølvsagt svært spissformulert.) Men skiljet mellom Platons idelære og Artistoteles lære om substansar og aksidensar (form/stoff) har indirekte fått konsekvensar langt inn i vår tid! Dei som meiner Thomas Aquinas er uvesentleg, er historielause.

Personleg er Kierkegaard favoritten. Elles er Hegel viktig. Augustin er eg både einig og ueinig med, liksom, men han skreiv fabelaktig poetisk. Tittelen til mitt dikt "Desiderium sinus cordis" er henta frå Augustin. "Spissborgaren" er inspirert av Kierkegaard, og "Dikotomi" av Hegel.

Joda, litt sjølvreklame, men syns det er fint viss andre også tipsar meg om filosofisk inspirerte dikt her!

[Doktoren]

Doktoren: helt enig. thomas av aquinas var årsaken til at jeg la ned filosofiboka midtveis i ex-phil studiet... nietszche derimot ruler. lest forordet til anti-christ, 1888?

Hehe.. Jeg så over Thomas Aquinas. Det har ikke blitt gitt eksamensoppgaver om ham på Rortuk vet hvor lenge.

[Anonymous]

huff, nå utdyper jeg vel min ignoranse, men det får så gå... når man først har med thomas av aquinas, hvorfor ikke ha med adolf hitler? hvis man har thomas av aquinas som favorittfilosof, skal man vel være ganske så fascistisk i tankegangen, eller?

[Gulfuria]

...Og kva har så Thomas med fascismen å gjere? Trur du har misforstått ein smule.

[Anonymous]

jeg tror også at jeg har det. det baserer seg kun på vage minner om at jeg syntes han var en fascist når jeg leste om han, men dette er sikkert en kombinasjon av vrangforestillinger og dårlig hukommelse. også var det hans syn på kristne vs. hedninger hvis jeg ikke tar feil, men nå skal jeg ikke påstå noe.

jeg skulle ikke skrevet noe i denne debatten da jeg ikke har det spor peiling på filosofi. også var det ikke meningen å punktere debatten heller.

men jeg mener at alle som har tror på 'EN RETT RELIGION' er fascister. men *slap* nå skal jeg holde kjeft... og jeg vet ikke hva fascistisk betyr en gang. en fyr fortalte meg at ordet har rot i fallosdyrking. samme fyr fortalte meg at glamour hadde rot i noe a la 'esoterisk språk/kode'...

[Gulfuria]

Ja, ut frå ein slik ståstad kan det vel gå an å synast noko slikt. Men han er ikkje rekna for å vere ein fascistisk filosof.

[Taedius]

Merker meg at ingen har nevnt Marcus Aurelius her. Keiseren som visste å banke germanere, men som paradoksalt nok satt i sitt kommandotelt og skrev stoisk filosofi på gresk.

'If you are pained by external things, it is not they that disturb you, but your own judgement of them. And it is in your power to wipe out that judgement now.'

Han var ihvertfall praktisk.

[Anonymous]

Doktoren har et ganske godt poeng; Thomas Aquinas men ikke Friedrich Nietzsche?

Forordet til Der Antikrist kan jo så være ( "Wohlan! Das allein sind meine Leser, meine rechten Leser, meine vorherbestimmten Leser: was liegt am Rest? – Der Rest ist bloss die Menschheit. - Man muss der Menschheit überlegen sein durch Kraft, durch Höhe der Seele, - durch Verachtung ..." ), men en har ikke opplevd Nietzsche som dansende stjerne før en har lest Zarathustra.

Men vær for all del i tvil om hvem han er. Nesten alle - unntatt Kaufmann - som trodde de kjennte han ødela hans rykte. Man må være forsiktig med dynamitt.

"- Hat man mich verstanden? - Dionysos gegen den Gekreuzigten ..."

[Anonymous]

"Selv om Nietzsche hadde sine inntresante "Gud er død" innlegg, hadde han vel neppe noe nytt, eller realt å tilføre filosofibøkene i ettertid. Nietzsches filosofi er basert på at han lever i en forfallstid (ref. 1870-årene) og når man så lenge etter ser at han til en viss grad hadde rett, og at d ikke er noe å gjøre med d, faller nietzsches filosofi bort som annet enn inspirasjon for ny tenking. "

Når man er født i 1844 kan man ikke finne opp kruttet - spesielt ikke innen filosofi og tenkning. Men man kan bruke kruttet til å sprenge nye grenser, og det gjorde Nietzsche, som f.eks. med kritikken den kristne moralen (det fantes i grunn ingen virkelig ateistisk filosof etter antikken før Nietzsche ) Du er nok litt for urettferdig i dommen din av Nietzsche der, synes jeg. Ja, greit, siden Thomas Aquinas er så eldgammel og dermed hadde god mulighet til å viderutvikle teorier på pioner-nivå, så kan han få stå. Men jeg ser liten grunn til at f.eks. Sartre skal få plassen istedenfor Nietzsche, uten at jeg skal uttale meg som om jeg kjenner hans filosofi noe godt - selv om jeg må innrømme at det inntrykket jeg har fått av ham er at han soser rundt seg selv med spørsmål om han er eller om han egentlig ikke er; eksistensialismen, og at det liksom bare stopper der. Jeg taler sikkert av uvitenhet, men inntrykk er inntrykk.

Jeg opplever ofte at folk henger seg opp i "Gud er død"-uttrykket hans. Men selv om det var Nietzsche som kanskje først tok dette i bruk skriftlig og dermed fikk det gjort til sitt eget utsagn, så var dette noe flere gikk og sa på den tiden ( f.eks. Hegel hadde også nevnt noe om Guds død - og også dikteren Heinrich Heine), faktisk som et pessimistisk rop om at vårt håp i et liv etter døden var svinnende, og at moralen stod i forfall osv. I senere tid (etter Kaufmann fikk has på Nietzscheologien med sine seriøse studier ) betviler man (tør ikke si hvem "man" er, men jeg er ihvertfall en av dem) at Nietzsche mente så vederstyggelig mye med dette utsagnet. Det var fra tidlig i hans karriere, da han enda ikke hadde ristet av seg sin opprinnelige forankrelse i kristendommens vesen (både faren og bestefaren var prester, familien naturligvis strengt kristent, og han var også selvfølgelig oppfostret på bibelen). Nietzsche var faktisk på den tid alvorlig redd for at en forkastelse av Guds eksistens og vår tro på et liv etter døden ville medføre en total devaluering av menneskeheten og livet helt generelt, siden vi da ikke ville ha noen forsonende tro og håp på et evig liv. På den siden stod nihilismen, og det var nettopp den Nietzsche vokste ut i fra, i tvilen om noe i det hele tatt hadde noe verdi. Det er blitt kalt hans største dilemma; han vil (såklart) finne holdbare verdier i livet og unnslippe nihilismen - men det tilsier at han må tro på et liv etter døden og dermed svekke betydningen av dette livet, mens en tro på Gud ville være uforsvarlig for den intellektuelle redelighet. Men, og det skal våre kjære døde entiteter vite, han fant en forsoning i universet med den all dets vakre og grusomme virkelighet . Amor fati - elsk din skjebne. En bedre forenklet sammenfatning av Nietzsche som ikke er missvisende og feilaktig kan en neppe få: "Meine Formel für die Grösse am Menschen ist amor fati: dass man Nichts anders haben will, vorwärts nicht, rückwärts nicht, in alle Ewigkeit nicht."

Er ikke inspirasjon til ny tenkning også minst like viktig som nye dogmatiserende teorier og absolutter? Er ikke også teorier bare inspirasjon til ny tenkning? Du må heller ikke overse Nietzsches tro på alle tings evige gjenkomst - The Eternal Recurrence -, og fant en dyp harmoni med universet i den tanken - som jo kan vitne om religiøs-mystisk tenkning. Nei, jeg sier ikke at han ikke var ateist, men hans ateisme var i bunn og grunn bare en del av hans helhetlige vilje til å betvile alle vedtatte sannheter, ikke minst de teologiske. Han fornektet ikke kristendommen først og fremst fp.g.a. dets predikering av en usannsynlig Gud, men p.g.a. av deres forsmående teologi som helt klart hemmer fri tenkning, og for ikke å nevne den kristne moralen, som var grobunnen i hans hat for akkurat denne religionen. Han mente kristendommen var vulgær platonisme (etter hans lære om en idealverden bortenfor denne), og mente bl.a. at moralen hadde hemmet menneskets natur og skapende evner i tiden etter antikken gled over i middelalder, og gjort de til slaver under sin egen moral, istedenfor herrer over sin egen moral. Dette har dessverre blitt tolket som om Nietzsche forsvarte jungelprinsippet og de sterkestes rett. Det er en vrangforestilling etter mitt skjønn, selv om det ikke helt er lett og se Nietzsche som sosialist og folkets mann. Det er ut på denne isen det er mest farlig å fare når man diskuterer Nietzsche; han var ingen politisk tenker. Absolutt ikke. Han var først og fremst verdifilosof og psykologisk tenker, og også til en viss grad eksistensialist (som man ihvertfall populært regner han som en av de første av - ihvertfall 20 år før Sartre i det hele tatt ble født).

Og til imposter; du bare driter deg ut når du sammenligner Thomas Aquinas med Adolf Hitler og mener han er fascist...det fant du visst ut selv og ser jeg, så jeg skal ikke utbrodere noe mer.

Erikdale; du kan være glad du ihvertfall ikke tok med Lenin. Det hadde vært å gå for langt. Lenin var ikke mer enn en korrupt politiker som utnyttet folkets misnøye til sin egen fordel, og når han fikk deres tillitt, skakkjørte landet i ytterligere ekstreme grader enn det som var tilfelle under Tsar-regimet. Lenin er grunnen til at man ikke lenger tror på Marx. Lenin gjorde marxismen til diktatur, og ga sosialismen et rykte av å være et onde for alle. Lenin var en kapitalist,rett og slett, som brukte særdeles sleipe metoder. Han var en alminnelig storgrossist i den priveligerte posisjon til å ta alt fra folket uten å betale,så de arme russerne sultet ihjel mens de tilbad han. To uker før revolusjonen uttalte han at han ikke hadde noen tro på sosialismen. Men tro på kommunisme som maktmiddel hadde han nok. - Så ved et valg mellom Marx og Lenin - mellom utopisk samfunnsteori og rå praktisk ondskapsfull utnyttelse av den - er det best du tar Marx, ja. Men jeg visste ikke at han gikk som filosof.

Ellers må jeg si det er en artig avsteming, selv om jeg ikke aner hvordan jeg skal stemme. Sokrates måtte det vel blitt hadde jeg visst hvordan.

Snakk om å skeie ut i digresjoner.

"-Mitleiden! Das Mitleiden mit dem höheren Menschen! schrie er auf, und sein Antlitz verwandelte sich in Erz. Wohlan! Das - hatte sine Zeit!
Mein Leid und mein Mitleiden - was liegt daran! Trachte ich denn nach Glücke? Ich trachte nach meinem Werke!
Wohlan! Der Löwe kam, meine Kinder sind nahe, Zarathustra ward reif, meine Stunde kam: -
Dies ist mein Morgen, mein Tag hebt an: herauf nun, herauf, du grosser Mittag! "

Alf

[Anonymous]

"Selv om Nietzsche hadde sine inntresante "Gud er død" innlegg, hadde han vel neppe noe nytt, eller realt å tilføre filosofibøkene i ettertid".

Dette er jo berre tull, Nietzsches ideer om overmennesket var abselutt nytenkning på den tida. Geniale tanker frå ein genial mann.

[Anonymous]

Hvis du ikke la merke til det, hr. Kva Korleis Kvifor så var det noe vi kaller anførselstegn (eller gåseauge for dere nynorsk-preikarar) rundt de ordene du siterte. Hvis du hadde lest innlegget til erikdale, så hadde du sett at det var HAN som skrev de, og at jeg siterte de i innlegget mitt. Hadde du tatt deg bryet å lese videre, hadde du fort forstått at jeg skrev nettopp for å motstride erikdales utsagn.

[Anonymous]

Må beklage dette. Eg leste ikkje gjennom heile teksten din, eg blei for opphengt i dei første setningene. Eg ser du meinte det samme som meg.

Skal ta meg bedre tid til å lese alt neste gang.

[erikdale]

NÃ¥ja. Tanker om overmennesket?
Nietzsche sa selv at dette egentlig var mer en drøm en en reel tanke.
"Nakne så jeg dem, det største og det minste mennesket. Ennu er de alt for like hverandre. Ennu er selv det største mennesket - Altfor menneskelig."
Han letet hele livet etter dette mennesket, eller midler for å skape ett slikt vesen, og det drev ham inn i galskapen.

Dere må missforstå meg rett. Nietzsche er en genial mann. Hans tanker er vel noe av det vakreste man kan begå selvmord til. Men de brakte ikke verden noe nørmere svaret. Ikke nærmere å finne spørsmålet heller for den saks skyld.

Takk til den som nevnte Marcus Aurelius også. Han har vært en av mine favoritter. En stor mann dette også. "Det var en gang en drøm som var Rom. Den var så skjør at man kun kunne viske dens navn."
Vennlig Hilsen Erik Dale

[Anonymous]

erikdale: du snakker om 'svaret' - hvilket svar? ikke alle filosofiers verdi ligger i å skape et evig monument, hos noen er det å lede evighetens energier inn i tiden.

svaret ligger kanskje allerede hos budha eller gandhi. hvis det er svar på hvordan menneskene skal kunne leve med hverandre.

hvis vi skal frem til svar på liv og død, må vi innom tro, og det leder oss hen til religion.

en god filosofisk grunnregel er å alltid ha rom for tvil. vi kjenner ikke de tidligste byggeklossene. men vi kan konstruere en målbar realitet innenfor rammer.

[erikdale]

Du ligger mer verdi i å virke intelligent enn å være det.
Du leste ikke alt jeg skrev. "Han fant ikke spørsmålet heller"
Du har rett i at ikke alle filosofer har sin verdi i evige monumenter, men det er fullstendig irrelevant, ettersom vi diskuterte Nietzsche, en filosof som brukte hele sitt liv på overmennesket, sitt svar på verdens problemer.!!!!!!!!!

[Anonymous]

ok

[Anonymous]

men hvilket SPØRSMÅL er det du snakker om?

jeg legger ikke stor verdi i å virke intelligent. da hadde jeg aldri skrevet ting som jeg skriver. hvis du hadde undersøkt meg nøyere, ville du sett at jeg legger stor verdi i å virke litt dum og lite gjennomtenkt. (fordi kombinasjonen av naivitet, forvirring og ærlighet omkring det er en sjelden egenskap).

mens Nietszche brukte hele sitt liv kun på å filosofere over over mennesket, ja, selv om dette var EKSTREMT fånyttes, og han likegjerne kunne latt være, for det hadde ingen bra innvirkning på verden, er det MULIG at NOEN (en eller annen) kan ha latt seg inspirere av noen av hans AVSPORINGER til å gjøre noe bra. kanskje ikke. det finner vi kanskje aldri ut av.

og Thomas av Aquinas var ingen fascist. hva er det motsatte av fascist forresten?

[Anonymous]

og forøvrig gjorde jeg som mannen i gata og stemte Sokrates, basert på min ekstremt begrensede kjennskap til filosofene.

[Anonymous]

Nietzsche skreiv Zarathustra og med dette verker meinte han ikkje at det fantest slike mennesker. Men dei burde vera ideal for allmenheten. Det var noko å strekke seg etter. Og han har spelt ein stor rolle i filosofien, ikkje berre kanskje vore til inspirasjon for ein eller annan i ettertida, som imposter klarte å sei. Han var ein stor mann, med store tanker som forandra den filosofiske tankegangen i stor grad, med hans spesielle syn på mennesker gav han håp og ønsker istedenfor den gamle det hjelper ikkje haldninga.

[erikdale]

Nietzsche ga håp? Det var en ny vri.
Hans tankegang var jo slik som mange andre. Han var overbevist om at han levde i en forfallstid, noe han til en viss grad også gjorde, men det gjør vi selv den dag i dag. Hans kjære romanfigure var vel neppe noe mer en nettopp d, en romanfigure.

Han vennlige søster, som holdt ham på utstilling som ett dyr de siste 10 årene av hans liv, reklamerte med følgende overskrift "Kom og se den store filosofen". Faktum er at det var dette som direkte ledet til N. status som filosof i verdenshistorien. Man legger mer i hans skriv enn hva han mente selv. Han var en forfatter mer enn en tenker.

Men dog er det ikke til å unnslippe at han var en tenker også. men de tankene han leverte var ikke på høyde med de virkelige store (Sikter selvsagt til min avstemminsliste ). Hans tanker er en utrolig inntresant lesing, og masse spennende finner man der. Men ikke annet enn man finner i en novelle av E. A. Poe.

[Anonymous]

"Nietzsche ga håp? Det var en ny vri."

det ga han faktisk meg.

"Hans tankegang var jo slik som mange andre. Han var overbevist om at han levde i en forfallstid, noe han til en viss grad også gjorde, men det gjør vi selv den dag i dag. Hans kjære romanfigure var vel neppe noe mer en nettopp d, en romanfigure. "

var ikke sokrates overbevist om at han levde i en forfallstid? vil det ikke alltid være slik? og kan en romanfigure være noe mer enn det?

filosof-snobberi suger big time. hva med marshall mcluhan? alan watts? timothy leary? robert anton wilson? var ikke disse også filosofer?

jeg lurer på hvor langt du vil strekke deg i det at Nietzsche ikke var en ordentlig filosof. hva med å bare avskaffe betegnelsen 'filosof' og heller bare snakke om filosofi. ingen trenger vel egentlig betegnelsen filosof? hva er det med vestlig kultur og ego-dyrking (både eget og andres)?

vi er liksom noe stort noe, med flotte navn og titler, men i grunnen er vi bare kjøtt og blod og bein og skinn og hår & diverse. en persons tanker kommer aldri bare innenfra, det er hele tiden en symbiose mellom tenker og omgivelse. så en person kan ha kommet frem til en banebrytende filosofisk teori på grunn av noe en annen person har gjort eller sagt, så jeg synes ikke noen skal ta på seg æren for å ha skapt noe som helst, da alt flyter i mellom oss i vårt kollektive underbevisste, og enkelte klarer å sette ord eller form på ting, men de bør uansett jekke seg ned litt, de har ikke gjort noe alene.

[Anonymous]

Og så en poll om filosofer uten Blasie Pascal....

[Nerevar]

Marx kan gå å henge seg! Weber! Weber! Weber! :)

[Anonymous]

Thomas Aquinas hadde våte drømmer og derfor satte han i gang hekseprosessene. Joda i sannhet en STOR filosof.

[Michalzy]

Nietzsche er den største. Også folk som Foucault og Deleuze er knall.

[Anonymous]

jeg vil uten tvil si at jeg syns sokrates er den største filosofen som har eksistert på denne fortapte planet. og vi vet alle hvorfor. eller? :?

[Sylvian]

jeg vil uten tvil si at jeg syns sokrates er den største filosofen som har eksistert på denne fortapte planet. og vi vet alle hvorfor. eller? :?
Sokrates var bare en forfyllet fant som gjentok det alle hadde sagt før ham i århundrer...

*hirr*

[Michalzy]

jeg vil uten tvil si at jeg syns sokrates er den største filosofen som har eksistert på denne fortapte planet. og vi vet alle hvorfor. eller? :?

fordi han var feit?

[SadEyes]

fordi han er mainstream-kunnskap?

[adelaide]

også blant de kjente filosofene finnes det uenighet angående hvor "dyp" Nietzsche var. russel mente at han slettes ikke var dyp, rett og slett flinkere til å skrive skjønnlitteratur enn å filosofere. Heidegger mente Nietzsche har samme betydning for filosofihistorien som Platon, fordi han gjorde kål på den metafysiske filosofi. jeg må si meg enig med sistnevnte. jeg mener at for å kunne vurdere en filosof, så er det fruktbart å se både bakover og fremover. Hva leste han selv og hvilke filosofer inspirerte han i fremtiden? Michel Foucault kunne ikke ha skrevet hva han gjorde hvis det ikke var for Nietzsche og jeg tror mange vil være enig i at han er en grundigere og på sett og vis mer interessant filosof for en moderne leser. Nietzsche selv hadde ikke mange av sitt eget slag å støtte seg til når han skrev sine verk. Det fascinerende med Nietzsche er hans språkbevissthet og at han tok kroppen også med inn i tenkningen. han trodde ikke, i motsetning til de som kom før han, at han kunne fange virkeligheten med språket. han snakket ut fra seg selv og kan derfor leses på mange måter. han var ikke mindre dyp, men rett og slett meget selvopptatt!