Tips til språklæring

[Moirae]

Jeg er glad i å lære språk. Om det så bare er noen fraser, eller med mål om å kunne det flytende.
Jeg lurer på om noen har gode råd som hjelper en å lære språk? Skriv gjerne hvilket språk disse rådene fungerte godt for deg med.

[Moirae]

Så kommer jeg med noen selv da:

* En viss selvfølgelighet i å lese mye på det språket, selv om en ikke forstår så mye i begynnelsen. Kjenner personer som har lært seg språket ved å lese aviser og sakte, men sikkert, blir det mer og mer forståelig. Samspill av illustrerende bilder og tekst. Kan vel også funke med film, om en har undertekst på det språket i tillegg til at skuespillerne snakker det.

* Tysk læreren min sa at jeg skulle henge opp små post-it lapper over alt med grammatiske regler slik at en lett kunne pugge det mens en f.eks pusset tenner, vasket opp osv. (Jeg gjorde aldri det, og er veldig dårlig på tysk ;p )

[nøtteliten]

De to reglene du nevnte er en selvfølge. Du kan og putte opp post-it-lapper med ord rundt omkring. Gjerne matrelaterte ord/fraser på kjøkkenet, osv.

Og bruke litt tid til å tenke på det nye språket. Litt hver dag. Oppsøk mennesker som snakker det språket, enten det er sosiale samlinger der du er, eller på nettforum.

Det funket i alle fall for meg, da jeg gikk på russiskurs. Og det er de samme rådene jeg har gitt til de jeg underviser i tegnspråk. (Post-it-lapper med ord er kanskje vanskelig der, men i alle fall når det gjelder grammatikkregler er det supert)

Og et annet spesielt fenomen: Nyere forskning viser at språk læres gjerne fortere i kombinasjon med visse bevegelser. Da noen bekjente av meg var på kinesiskkurs fikk de i oppgave å kaste ballong til hverandre, den ene sa et norsk ord, så kaste ballongen til den andre, som skulle si det tilsvarende kinesiske ordet før de tok imot ballongen. Poenget var at det dannet fortere koblinger i hjernen når man utførte disse kastebevegelsene. Hørtes veldig rart ut, men det hjalp dem til å huske fortere.

[Oliven]

jeg har alltid hørt at beste vei til språklære går gjennom skrivehånden, og gloser.

[Trym]

For meg er det forslaget Oliven har høyrt om heilt uaktuelt. Den einaste måten å læra språk på er å høyra koss språkbrukarane sjølv bruker språket. Det nytter lite å læra seg gloser viss ein ikkje har snøring på koss det skal uttalast.

For meg gjeld det å plukka opp ord og fraser. Det er lett å snappa opp eit ord her og eit ord der. Spør gjerne språkbrukarane kva ting og tang betyr. Etter kvart vil ein finna mønster for koss ein skal bøya ord, og koss ein konstruerer setningar og spørsmål osb. Det er jo ein føresetnad at du kan vera i eit miljø der folk faktisk bruker språket.

Eg trur nok ulike metoder passer ulike hovud.

[Oliven]

at begge er?
jeg følte hvertfall da jeg lærte tysk at ting satt bedre om jeg skrev ting, skrev-leste-skrev-leste.
at jeg lettere husket og at hodet jobbet bedre med setningene.

[nøtteliten]

For meg gjeld det å plukka opp ord og fraser. Det er lett å snappa opp eit ord her og eit ord der. Spør gjerne språkbrukarane kva ting og tang betyr. Etter kvart vil ein finna mønster for koss ein skal bøya ord, og koss ein konstruerer setningar og spørsmål osb. Det er jo ein føresetnad at du kan vera i eit miljø der folk faktisk bruker språket.


Samme tingen for meg og.
Er lettere for meg å lære nye språk hvis jeg har et annet språk å sammenligne med. Hver gang jeg er i Nederland oppdager jeg at jeg forstår mer og mer nederlandsk fordi jeg leser nederlandske aviser, snapper opp ord og uttrykk her og der. Og etterhvert ser jeg et visst mønster i språket fordi jeg sammenligner det med tysk, engelsk og fransk.

Noen eksempler:

Ordet jong(e )=ung/gutt. Bytt ut med j med y og putt inn en u, så får du young. Samme gjelder og for flere andre ord. Eller boek, bloed, bloem og snoep. Fjern e'en, så får du ordet bok, blod, blom(st) og snop.Samme med ord med dobbel o kan og bli til ord med enkel o eller ø på norsk. Som hoor=høre, hooft= hoved/hode. Eller ord som ender på heid er ofte norske ord som ender på het eller tyske ord på heit. Som f.eks: vaarheid =sannhet(tysk: vaarheit) Eller gehoorzaamheid=lydighet (tysk) gehør/lytte. Kado=gave er likt det franske cadeaux som og betyr gave. Eller at ord med f i blir gjerne til lignende norske ord med v, og omvendt. Som afval=avfall, vissen=fiske eller hooft som blir til hoved.. Det funker ikke på alle ord, men det hjelper på forståelsen og gjør det lettere å huske.

Samme prinsippet gjaldt og da jeg var i Polen, da hjalp det en masse at jeg hadde gått på russiskkurs før, fordi de to språkene ligner en del. Jeg sammenlignet med russisk grammatikk og så hvordan enkelte ord lignet på russiske ord, etterhvert så jeg et slags mønster, hvis jeg så et ord jeg ikke forsto, men kjente igjen, så prøvde jeg å tenke til meg hvordan det ville blitt uttalt/skrevet på russisk, altså, byttet om de latinske bokstavene om til kyrilliske, og da forsto jeg sånn omtrent hva ordet betydde. Som f.eks: (litt vanskelig å transkribere fra kyrillisk, men skal forsøke) Polsk: Kotka=katt (russ: Ко́шка/kosjka) eller dom= hus, det tilsvarte det russiske дом/dom. Andre metoder var å finne ord som lignet, som; do widzenia=hadet. På russisk er det do svidanija. Eller i tillegg bytte om ord som f.eks dzien dobry som betyr god dag. Tilsvarende er dobridienj på russisk Eller glodny=sulten (russ:goladny) Eller prawa=høyre (russisk:naprava) venstre=lewy (russ: naleva) snakke=gawedzic (russ:gavarite) Her var det å bytte ut w med r eller enkelt v, eller dz som ofte blir r i russisk, legge til forstavelser og slikt. Eller at mange ord med i lignet fremmedord fra norsk med y. Som hypoglykemi (lavt blodsukker)=hipoglikemia (som diabetiker fikk jeg bruk for det og diverse andre medisinske uttrykk, hehe). Kunne nevnt flere eksempler, men det var i alle fall slik jeg klarte å overleve i et land hvor konsonantene er totalt ute av kontroll og språket ikke ligner grisen.

Min regel er vel å snappe opp mest mulig der jeg er og sammenligne med beslektede språk og finne et system i galskapen. Og merke meg kuriositeter og uviktige ting på et språk, det kom gjerne til nytte senere, da det kunne bety noe viktig på et annet språk. Jeg kan ingen av disse språkene flytende, men godt nok til å gjøre meg forstått og lese tekster på de språkene. Det gjør det og enklere å huske hva ordene betyr, fordi jeg har referanser fra de andre språkene.

For noen fungerer det å pugge grammatikk og gloser og det funker for meg, forsåvidt, men det må være i kombinasjon med aktiv bruk av språket. Oftest blir grammatikkboken mer en bekreftelse på det jeg allerede har gjettet til meg, eller at den hjelper med å tette hull i forståelsen, og da sitter tingene bedre i hodet og.

En annen ting jeg har funnet ut er at wikipedia er en fantastisk ting, spesielt når jeg leser nederlandsk (reiser dit ofte, så det er en fin mental forberedelse på språket og frisker opp mye) Det jeg gjør er å finne en artikkel om et emne som interesserer meg og som er aktuelt, leser på norsk først, så jeg kjenner temaet, før jeg går til den nederlandske versjonen og leser om temaet der. Det er jo ingen oversettelse, men det er utrolig hvor mange ord man snapper opp og det øker den generelle språkforståelsen.

Håper dere forstår hva jeg mener og at de tipsene kan være til hjelp:)

[Moirae]

Veldig mange gode tips dere kommer med! :)

Jeg vet om en som begynte på ORDENTLIG nybegynner nivå - satt seg ned og begynte å lese i barnebøker...ABC bøker osv :)

Det er jo flere stadier i å lære et språk. Når jeg kommer til stadiet hvor jeg skal øve meg på å forme selvstendige setninger korrekt i samtaler så hjelper det meg å skrive mye. For en må jo være bevisst på setningsoppbyggingen når en skal både skrive og snakke. Et ord feil plassert og store misforståelser kan oppstå i enkelte språk ;)

[Moirae]

Noen som kan arabisk? Japansk? Polsk? Har jeg knotet meg frem til å ha skrevet "gratis klemmer" riktig på de nevnte språkene? (Ja, jeg skal være en liten klemme-tøs på søndag ser dere ;) )
Arabisk:احضان مجانية
Japansk: フリーハグ
Polsk: Darmowe Przytulanie