Sonett

[eirikws]

Tykkjer å hugse at det, i hine hårde dagar, låg ute nokre lenkjer på menyen til venstre til nettstader der ein kunne få tips om korleis ein skriv i ulike sjangrar; der då sonett var ein av dei. Nokon som hugsar kva adressa var?

[-Lalaith]

nei, men jeg kan gi deg en god hjelp, da jeg studerer akkurat det.

vente litt skal jeg skrive en beskrivelse og legge ut.

[-Lalaith]

En sonette er oprinnelig en streng diktform fra Italia, og skal i utgangspunktet handle om kjærlighet. En sonette står alene, men er alikevel en del av en sonettekrans, som som oftest består av 15 sonetter, alle sonettene i en krans ligger under samme tema, og hver sonette i en krans begynner med den siste linjen i forrige sonette, bortsett fra den siste, som kalles mestersonetten. Mestersonetten består av den første linjen fra alle de andre sonettene, og intet mer.

En sonette har alltid 14 linjer, (derav valget på antall sonetter i en krans)
aller mest vanlig er det at sonetten er delt opp i fire strofer, og rim og rytme er bittelitt forskjellig ut i fra hvilken tid og sted de kommer fra.


Den originale sonetten, altså den italienske formen, består av de 4 karakteristiske strofene, de to første kalles kvartetter og de to siste tersetter, og oppsettet blir litt slik:

linjer: enderim:

4 ABAB(kryssrim),

4 eller ABBA (klassisk)

3 fletterim, eks: CDC

3 DCD

Versemålet er ellevestavelsesvers, og enderimene er kvinnelige, altså de består av flere stavelser som mimer, som i kvinne, pinne

Har et tydelig skille i diktet, hvor de 8 første linjene demonstrerer det diktet omhandler, og 6 linjer er konklusjonen.

bygd opp av pentameter, det vil si: den har fem verseføtter i hver linje, og de er jmbiske, det vil si at trykket legges slik: lett- tung, lett-tung...osv


Den engelske formen, som ofte kalles den shakespearianske sonetten, består også i utgangspunktet av 4 strofer, tre kvartetter og en kuplett.
oppsettet blir dermed slik:

linjer: enderim:

4 ABAB (kryssrim)

4 CDCD

4 EFEF

2 GG (parrim)


Versemålet er 10 stavelser, med mannlig utgang(altså en stavelse som rimer: korsang, klokkeklang)

Her er det tydelige skillet plassert annerledes, det er 12 linjer med demonstrasjon, og 2 linjer som konkluderer det hele.

versemålet her er også jambisk pentameter, men består alltid av 10 stavelser.

etterhvert slenger jeg inn et eksempel på hver av de forskjellige formene.

[Anonymous]

ikke meningen å avbryte samtalen, men siden vi var inne på sonetter og dikt i bunden form.

Når man skriver femfotede jamber, må de da være 10 stavelser? Jeg mener jeg har lest at de kan være elleve, så lenge det er fem som er trykktunge. Jeg er fryktelig usikker på det

[-Lalaith]

det stemmer, så vidt jeg vet.

[-Lalaith]

<moderatorhatten>
har skilt ut slarvdiskusjonen her, så kan vi la denne tråden handle om sonetter ol.
</moderatorhatten>

[-Lalaith]

eksempel på en shakespeariansk sonette:

sonette #130

My mistress’ eyes are nothing like the sun;
Coral is far more red than her lips’ red:
If snow be white, why then her breasts are dun;
If hairs be wires, black wires grow on her head.

I have seen roses damask’d, red and white,
But no such roses see I in her cheeks;
And in some perfumes is there more delight
Than in the breath that from my mistress reeks.

I love to hear her speak, - yet well I know
That music hath a far more pleasing sound;
I grant I never saw a goddess go, -
My mistress when she walks, treads on the ground;

And yet, by heaven, I think my love as rare
As any she belied with false compare.

[Anonymous]

heisann sonettefolk!

Jeg er selv veldig glad i denne formen, og ble glad for å se at det var en tråd om dette. Jeg synes redegjørelsene ovenfor om italiensk og engelsk sonette var ganske bra, men synes det er verdt å legge til noen ord om at selv om formen er bundet så er ikke det noe absolutt - sonetter med vellykte avvik som likevel er i sonettens ånd kan være de aller mest spennende.

Et eksempel er Aleksandr Pusjkins diktroman "Jevgenij Onegin" som består av 365 sonetter, og som vel er et av de aller største mesterverk i russisk litteratur. Hans sonetter utmerker seg ikke bare med å formidle helt ualminnelig mye med veldig få ord, men også med at de representerer en egen variant av sonette som på mange vis er en blanding mellom italiensk og engelsk form (forøvrig med 4-fotede i stedet for 5-fotede jamber). Strukturen hos Pusjkin er:

AbAb (stor bokstav angir feminin utgang, liten bokstav er maskulin)
CCdd
EffE
gg

(der de to siste strofene like gjerne kunne vært angitt som Eff, Egg)

Innholdet i hver strofe er også slik at de to første strofene alltid presenterer stoff, mens den tredje noen ganger presenterer, noen ganger innleder til konklusjon, og noen ganger er litt av begge deler. Kupletten til slutt inneholder som regel en sterk og ofte overraskende konklusjon. Effekten av rimmønsteret og den litt vekslende rollen til strofe tre, er at overraskelsesmomentet styrkes ved at strukturen vipper mellom engelsk og italiensk. Det er veldig effektfullt.

Poenget mitt med dette eksemplet er at jeg mener at gode sonetter like gjerne kan være gode gjennom sine kløktige avvik fra formen - så lenge avvikene ikke bryter med selve ånden i sonetteformatet...

...synd forresten at det ikke ligger flere sonetter ute på dikt.no!

HIlsen greikar
(som har gjort noen spede forsøk)

[greikar]

nå er jeg faktisk logget inn.... forrige melding var det altså meg som skrev, men da som gjest - noe ble feil på et vis

[eirikws]

Kool. No har eg fått dei skitne hendene mine på den greia (project gutenberg aleluyah), det ser interessant ut. :idea:

[Anonymous]

skal jeg tolke deg dithen at du har kjøpt boken?

[eirikws]

du kan tolke meg hithen:
http://lib.ru/LITRA/PUSHKIN/ENGLISH/onegin_j.txt

[eventyr]

og her er ein sonette som eg likar. han er skriven av fransesco petrarca (a-ha!), som skreiv den fyrste gjennomkomponerte diktsamlinga sidan oldtida - canzoniere (midt på 1300-talet).

Sonett til Laura

Eg signar årsens bel, eg signar året,
og månad, dag og time då det hende,
og stad og stelle der min lagnad vende
og eg vart bunden av to augo klåre.

Ver signa, søte tvil eg tidt har bore
frå kjærleiks lekkjer lagde meg i bende,
ver signa, piler gjennom hjarta sende,
og bogen hans som skaut, og sjølve såret!

Ver signa, signa, ord som har så vide
om kjære namnet ditt for verda klunge
ver signa, lengt og sukk og tårer stride,

kvar kjærleiks song som vakna på mi tunge,
kvart kjærleiks kvad som føddest or mi kvide:
for deg åleine har mitt hjarta sunge!

frå Sonettar til Laura, 1335, omsetjing ved Sigmund Skard.

[-Lalaith]

petrarca sies jo å være skaperen av sonetten med denne samlingen til Laura. Men det som kanskje er aller kulest er at han i alle sine sonetter til henne, nevner hennes navn bare en eneste gang, og det er i en sonette som er etter hennes død. han sammenligner henne derimot med forskjellige ord som ligner på laora i ordlys, som L'our som betyr gull, og ellers ting som liv, og hellig osv osv.

[dramamin]

petrarca sies jo å være skaperen av sonetten med denne samlingen til Laura. Men det som kanskje er aller kulest er at han i alle sine sonetter til henne, nevner hennes navn bare en eneste gang, og det er i en sonette som er etter hennes død. han sammenligner henne derimot med forskjellige ord som ligner på laora i ordlys, som L'our som betyr gull, og ellers ting som liv, og hellig osv osv.

det er ganske fint det der. især det med alle rimorda, berre ikkje akkurat namnet.